Renoverer kumlokk med Floatring

Artikkelen er hentet fra VAnytt 7. september 2017.

På kjøretøyet kjennes støt og vibrasjoner når hjula ruller over et kumlokk som ikke er helt i vater. Slike støt og smeller vil naturligvis føre til slitasje og svekkelser på både kummer – og kjøretøyer.

Mye tyder på at fenomenet skyldes en klassisk svakhet i konstruksjon på hvordan kumrammer har vært bygget inn i veibanen.

Når har det norske firmaet Arstec utviklet en ny løsning for fundamentering av kumrammer, som går ut på at lokket og rammen frigjøres fra selve kummen under, og istedet hviler på en vektfordelingsring. Ringen på sin side hviler på selve veilegemet. Dermed løses en klassisk utfordring som norske veier har hatt med telehiv eller setningsskader.

Mer fristilt

Tradisjonelt har kumlokk og ramme vært en del av selve kumløsningen, og hvilt ovenpå denne. Selve kumrammen forankres i veidekket, ved at det pakkes asfalt inn under kraven og dermed bidrar til å låse den sideveis.

– Veidekket og kumrammen vil gjennom årstidene bevege seg noe opp og ned i takt med frost og tele. Det gjør ikke kummen, siden den står i ro på en telefri base. Disse små endringene sakte opp og ned gjør at rammen ikke alltid hviler perfekt på kummen. Når kjøretøyer belaster lokket vil det oppstå små støt, og betongringen som kraven hviler på vil få små skader. Dette skjer selv med komposittpakninger under kraven, forteller daglig leder Eirik Strand ved Arstec, som har kommet opp med det som trolig er en ny og bedre løsning for innfesting av kumlokk i veibanen.

– I stedet for at rammen hviler på kummen hviler det på en vektfordelingsring, som fordeler kreftene ut til sidene, og ikke ned på selve kummen, forklarer Strand.

Femti kummer

I et prosjekt støttet av Innovasjon Norge har man i sommer renovert og justert femti rammer fordelt på fem kommuner i sør-Norge.

– Dette er et pilotprosjekt som skal demonstrere hvordan dette gjøres og være med å dokumentere kvalitet. I første omgang skal vi rehabilitere og justere femti kumrammer som er mer eller mindre ute av stilling, i neste omgang står vil til tjeneste for kommuner og entreprenører som ønsker å forebygge skader, sier Strand, som dermed også mener at nye kumrammer trolig bør bygges på en tilsvarende måte.

– En kumramme ute av stilling vil være noe i likhet med en løs plombe. Det lønner seg å ta den før det som er under påføres ytterligere skader, og dermed unngå kostbare gravearbeider. Det er i første rekke naturlig å ta rammene i forbindelse med asfalteringer og annen fornyelse, sier Strand.

Metoden

Selve metoden man bruker på eksisterende kumramme går ut på å frese seg 20 cm ned rundt kummen og dermed lage en sirkulær hylle på siden av toppringen. Lokk og ramme løftes ut og gjøres rene for asfalt.

På denne sirkulærer hyllen legges det et lag strøsingel. Denne skaper stabilt grunnlag for vektfordelingsringen, som legges med avstand til selve kumringen.

– Kumlokk og ramme har ikke lenger direkte kontakt med toppring eller kjegle, og krefter som trykker ned på lokket vil fordeles ut i veilegemet. Med årstidene vil rammen følge veilegemet med tele og tining, og vil dermed ikke påføre skader på kummen, forklarer Strand.

Selve vektfordelingsringen er i støpejern og er utviklet spesielt for denne metoden.

Siste del av arbeidet er å fylle varm asfalt ned i sporet man har laget og komprimere asfalten inn under kraven, slik at den låses fast i veilegemet.

– Vi ser for oss en tilsvarende metode for bygging av nye kummer, det vil etter vår oppfatning bli en mer stabil og varig løsning, sier Strand.