FloatRing fordeler tyngden fra kjøretøyene i vegbanen til grunnen omkring kummen og ikke, slik det er i dag, rett ned på kummen. På den måten forhindrer man sprekkdannelser i kummen, unødig innlekkasje av salt vann fra saltede veier samt uønskede ujevnheter i vegbanen!
Vektfordelings-ring for kumrammer
FloatRing er en vektfordelings-ring for kumrammer som installeres som del av kummen, men som rent fysisk ligger i skjæringspunktet mellom vei og VA. En slik installasjon er en del av VA-nettet og beregnes i VA-myndighetens levetidskostnad for kummen. Teknologien er utviklet for å forhindre at trykket på kumlokkene forplanter seg nedover i kumgodset.
Kummen synker eller løftes på grunn av tung trafikk, telehiv, endringer i grunnforholdene og svekkelse i godset/konstruksjonen lengre nede i kummen. Vintertid er det varmere i kummen enn i marken rundt, og det gjør att grunnen rundt kummen tiner tidligere/hurtigere. Når det blir sprekker i asfalt og kumgods, renner salt vann ned i kummen. Det tærer på både betong og metall.
En ting som også bør nevnes, er at slitasje/bevegelse i kummen ofte skader rørene som kommer inn i kummen. Dersom bruken av FloatRing skal være begrunnet i normer for ledningsnettet, kan denne beskrivelsen være dekkende: FloatRing fjerner / minimerer skadene som følge av relative bevegelser og ulik fleksibilitet i ulike materialer.
Installering av FloatRing™
Les mer: FloatRing overfører belastning fra kum til vei
Ved anvendelse av FloatRing blir kumrammen forankret i asfaltdekket og følger asfaltdekkets bevegelser. Det kan konstateres at konvensjonelt monterte kumrammer om våren, i teleløsningen, får en svekkelse av asfaltdekket nærmest kummen. Det oppstår ofte skader, og levetiden på asfaltdekket rundt kummen forkortes opp til 35%. Dimensjonering har vist at ved de samme forutsetninger har asfaltdekket nærmest kumrammer som er montert med FloatRing like lang levetid som det øvrige veidekket. I noen tilfeller til og med lengre.
FloatRing kan installeres på eksisterende kummer i vei, gate eller plass uten at ytterligere tiltak må gjøres på eksisterende kum-konstruksjon slik at en kan oppnå akseptable dekkelevetider på utførte vedlikeholdstiltak og dekkefornyelser.
Reparasjon av eksisterende kummer i vegbanen
En reparasjon av kum i veibanen koster mye og når det er et problem på én kum, gjelder det oftest flere/alle på samme veistrekning. Det er direkte korrelasjon mellom trafikkfrekvens, graden av tung trafikk og skader på veien rundt kumlokkene. Det repareres 25000 kummer per år i Norge og det koster selvsagt mye penger. Alle ligger ikke i veibanen, men den største andelen gjør det. Det er i veibanen som reparasjonene blir dyrest, tar lengst tid og påvirker trafikken mest.
Les mer: Kan for alltid endre hvordan kumlokk fundamenteres
Utprøvd i Norge og Sverige med gode resultater
Floatring er installert i flere hundre kummer i Norge og Sverige og resultatene er meget gode, men den store gevinsten kommer om noen år, når kummene altså ikke synker eller stiger i vegbanen. Ringen gjør at man klarer to til tre re-asfalteringer (uten fresing av gammelt asfaltdekke) før kumringen må justeres på nytt. Det betyr at kummen kan sikres for 40 - 80 år fremover, avhengig av frekvens på re-asfaltering.
Levetidskostnad; utsatt rehabilitering
Det nevnte begrepet LEVETIDSKOSTNAD blir sentralt; å utsette neste rehabilitering med et antall år, gir store kostnadsreduksjoner. Kostnaden som montering av FloatRing medfører, blir forsvinnende liten når man ser til hva reparasjon og utskifting av kummer i veibanen koster totalt. Vi skal også nevne støyproblemer som oppstår i trafikken når kummen ikke er i nivå med veien. Det gjelder selvsagt mest i tettbefolkede områder der mennesker lever og bor nære veien.
Hvem har ansvaret?
Les mer: Hvem betaler for kummer i veibanen
Til slutt; hvem har ansvaret, og dermed kostnaden, for kummen og kumtoppen? Det finnes unntak for eierskap til kummer; for overvannskummer kan det være Statens vegvesen, fylket eller kommunen. Det finnes også trekkekummer, fjernvarmekummer og søppelsjakter («bossug») som kan ha andre eiere - men i det store og hele så er det VA-myndighetene som eier kum-ansvaret. Det kan illustreres slik:
